Hei og hå!!!! Hvordan er det å jobbe med digitale verktøy i våre fag på bygg- og anleggsteknikk? Det er helt greit. Elevene bruker det til å løse oppgaver, prøver, tester og de lager sammensatte tekster i produksjonsfaget , tegning og bransjelære og i dokumentasjon i forhold til arbeide ute i bedriftene. Elevene bruker det til kommunikasjon med meg i forhold til oppgaveinnlevering. Beskjeder som de vil gi meg, osv. Planer i fagene ligger på it`s.
I tegnefaget så lærer elevene et data-tegneprogram. De tegner enkle plantegninger av garasje og bolighus. På Vg2 Treteknikk har vi brukt et tegneprogram hvor de tegner snitt og detaljer. Detter programmet kan overføres til en datastyrt fres. I forhold til bransjelære bruker elevene nettet for å finne datablader innen HMS.
Når det gjelder lokal tilpasning til læreplanen har vi et godt samarbeide med det lokale næringslivet. De har sammen med skolen kjøpt inn en CNC-fres. Det er en datastyrt fresemaskin. Alle(de fleste) trevaresnekkerbedrifter i Buskerud har en eller flere slike maskiner i sin produksjon. Som du ser bruker vi digital kompetanse hver dag på skolen. Jeg mener det ikke er vanskelig å nå målene(i den grad vi gjør det) i læreplanen, eller jobbe mot dem. Det faller helt naturlig. De lærebøkene vi bruker er ofte mangelfulle i forhold til småfagene og da er det godt å ty til nettet. Jeg syntes det er lettere å få aktivisert klassen på denne måten.
Ukens snekkertips: Har du en finèrt bordplate som har sprukket opp? Eller har bobler? Ta en skarp tapetkniv og snitt på langs i finèret. Dytt lim under de løse delene og sett på press. En trebit med papir i mellom. Er det kun bobler, kan du ta en engangssprøyte og påføre lim med den. Lykke til!!!!!!!!
tirsdag 17. januar 2012
torsdag 12. januar 2012
Refleksjon rundt IKT og vurdering
Hei og hå! Nå er det tid for å reflektere over egen praksis. Rammeforholdene må være på plass, pctilgang for alle elever. Og de skal være i orden!! På min skole bruker jeg it`s learning som pedagogisk plattform. Der blir det lagt ut undervisningsplaner, oppgaver, prøver og tilbakemeldinger/vurderinger. Jeg bruker kalenderfunksjonen for å gi beskjed om hva som skjer i de forskjellige fagene i kommende uke og noen ganger med et lengre tidsperspektiv. Denne kalenderen har jeg begynt med nå i høst, og jeg føler at det er bra. Elevene går inn og ser.(de fleste) Skolearena er bra for å ivareta dokumentasjon på fravær, anmerkninger og det skaffer eleven og foresatte en grei oversikt.
Jeg har ikke vært noen pådriver for bruk av data i skolen, men når det er sagt har jeg vært med på det skoleeier krever av meg som ansatt. Og så er det er nedfeldt i kunnskapsløftet, som en av de grunnleggende ferdigheter, elevene skal bruke i fagene. Jeg mener at bruk av IKT skal fungere som et hjelpemiddel og legger ikke noe vekt på det i fagene mine. Vi bare bruker det. Elevene har sånn nogenlunde lik kompetanse på dette, eller så er de ikke flaue over å få hjelp og de er flinke til å veilede hverandre. Det ser jeg på som et pluss. Jeg har ikke trengt å kunne så mye, for elevene kan! Klassene mine bruker IKT i alle fag og det har blitt helt naturlig. Når jeg har en gjennomgang eller bruker tavlen har alle pclokket nede. Jeg har stor tro på at vi må skille helt mellom deres jobbing på pc og når vi som lærere vil ha oppmerksomhet.
Når det kommer til tilbakemeldinger til elevene, tror jeg at jeg lettere kan differensiere denne når jeg skriver til hver enkelt. Disse meldingene blir ikke borte slik som papirer har lett for. Jeg og eleven kan hele tiden gå tilbake for å se hva som har blitt skrevet og se om det er en utvikling i riktig retning. Det som kan være negativt er at da hopper jeg over gjennomgang av prøven, noe som egentlig er en fin repitisjon.
Gjennom studiet har jeg i oppgave å lage meg en facebook- profil og starte opp en blogg. Det er nok trivelig med facebook, i forhold til å komme i kontakt med gamle venner og bli bedre kjent med andre generelt, men jeg syntes det tar mye tid å lese og oppdatere. Jeg vil heller bruke tid på mennesker jeg sitter rett ovenfor eller gjør noe sammen med. Blogg derimot har vært noe mer lystbetont. Her kan jeg mene noe om mangt og det er ofte godt å få luftet ut frustrasjon eller kommet med undringer. Det er helt klart at jeg tenker masse på hva jeg legger ut og at det er riktig det jeg skriver.
Jeg har skummet litt i norskboka.no til Leif Harbo og det virker som en veldig praktisk bok. Det er flere ting der som vekker interesse, blant.a. det som står om Google dokumenter. Her er det en oppskrift på samskrivning. Det vil jeg prøve ut. Det er en bok som kan være nyttig å ha, rett og slett!(her ble det litt reklame)
Elevene er på facebook, men det er svært få som blogger. Jeg har sådd en idè på avd. på min skole. Våre elever eleverer inn logg fra Prosjekt til fordypningsfaget hver uke. Det er logger med mange flotte bilder og informativ tekst(sammensatte tekster). Jeg kommer til å foreslå for elevene mine, at de legger ut dette i form av en blogg, så andre skoleelever(10.trinn), bedriftene, venner og foreldre kan ta del i det de gjør. For de er stolte av hva de gjør! Og det vil bygge opp under en gryende yrkesstolthet!(se forrige blogginlegg)
Jeg har revurdert min inngrodde skepsis til IKT i skolen, tenk på alle de papirene vi før slepte med oss rundt!!
Jeg har ikke vært noen pådriver for bruk av data i skolen, men når det er sagt har jeg vært med på det skoleeier krever av meg som ansatt. Og så er det er nedfeldt i kunnskapsløftet, som en av de grunnleggende ferdigheter, elevene skal bruke i fagene. Jeg mener at bruk av IKT skal fungere som et hjelpemiddel og legger ikke noe vekt på det i fagene mine. Vi bare bruker det. Elevene har sånn nogenlunde lik kompetanse på dette, eller så er de ikke flaue over å få hjelp og de er flinke til å veilede hverandre. Det ser jeg på som et pluss. Jeg har ikke trengt å kunne så mye, for elevene kan! Klassene mine bruker IKT i alle fag og det har blitt helt naturlig. Når jeg har en gjennomgang eller bruker tavlen har alle pclokket nede. Jeg har stor tro på at vi må skille helt mellom deres jobbing på pc og når vi som lærere vil ha oppmerksomhet.
Når det kommer til tilbakemeldinger til elevene, tror jeg at jeg lettere kan differensiere denne når jeg skriver til hver enkelt. Disse meldingene blir ikke borte slik som papirer har lett for. Jeg og eleven kan hele tiden gå tilbake for å se hva som har blitt skrevet og se om det er en utvikling i riktig retning. Det som kan være negativt er at da hopper jeg over gjennomgang av prøven, noe som egentlig er en fin repitisjon.
Gjennom studiet har jeg i oppgave å lage meg en facebook- profil og starte opp en blogg. Det er nok trivelig med facebook, i forhold til å komme i kontakt med gamle venner og bli bedre kjent med andre generelt, men jeg syntes det tar mye tid å lese og oppdatere. Jeg vil heller bruke tid på mennesker jeg sitter rett ovenfor eller gjør noe sammen med. Blogg derimot har vært noe mer lystbetont. Her kan jeg mene noe om mangt og det er ofte godt å få luftet ut frustrasjon eller kommet med undringer. Det er helt klart at jeg tenker masse på hva jeg legger ut og at det er riktig det jeg skriver.
Jeg har skummet litt i norskboka.no til Leif Harbo og det virker som en veldig praktisk bok. Det er flere ting der som vekker interesse, blant.a. det som står om Google dokumenter. Her er det en oppskrift på samskrivning. Det vil jeg prøve ut. Det er en bok som kan være nyttig å ha, rett og slett!(her ble det litt reklame)
Elevene er på facebook, men det er svært få som blogger. Jeg har sådd en idè på avd. på min skole. Våre elever eleverer inn logg fra Prosjekt til fordypningsfaget hver uke. Det er logger med mange flotte bilder og informativ tekst(sammensatte tekster). Jeg kommer til å foreslå for elevene mine, at de legger ut dette i form av en blogg, så andre skoleelever(10.trinn), bedriftene, venner og foreldre kan ta del i det de gjør. For de er stolte av hva de gjør! Og det vil bygge opp under en gryende yrkesstolthet!(se forrige blogginlegg)
Jeg har revurdert min inngrodde skepsis til IKT i skolen, tenk på alle de papirene vi før slepte med oss rundt!!
Yrkesstolthet fins det? Snekkertips
Svigermors nabo er en eldre dame. Hun har fyrt med ved, men mener det er litt tungt å drive med. Så bestilte hun en varmepumpe. Den ble montert! Hun var kjempefornøyd. Enn så lenge. Det tok over tre uker fra den var montert ferdig til montørene ordnet feilen. Heldig for den eldre damen at det har vært en mild vinter. Hadde det derimot vært dritkalt som sist vinter, hadde hun måtte fortsette med vedfyringen.
Har dette firmaet yrkesstolthet?
Det var et ventilasjonsanlegg på min arbeidsplass som har vært mangelfult i over et halvt år og nå ble det helt stopp nå i desember. Det har blitt purret alle tenkelige veier, men først når verneombudet stengte verkstede ble ting ordnet. Har disse firmaene yrkesstolthet?
Jeg tok en runde til folk jeg kjenner og spurte de hav de legger i begrepet yrkesstolthet. Frode: " For meg er yrkesstolthet å gjøre jobben effektivt og med riktig kvalitet, på en slik måte at kunden blir fornøyd"
Sier han dette bare fordi han er 50+ ? Er det noen som har noen tanker rundt dette?
Ukens snekkertips: Har du brød fjøler som har sprukket opp? Den kan ikke bli bra før du skjærer den opp og limer den på nytt. Du må bruke vannfast lim. Deretter høvler eller pusser du fjøla. Du vet at bakterier trives og formerer seg på plastfjøler og at de avtar på treverk?
Har dette firmaet yrkesstolthet?
Det var et ventilasjonsanlegg på min arbeidsplass som har vært mangelfult i over et halvt år og nå ble det helt stopp nå i desember. Det har blitt purret alle tenkelige veier, men først når verneombudet stengte verkstede ble ting ordnet. Har disse firmaene yrkesstolthet?
Jeg tok en runde til folk jeg kjenner og spurte de hav de legger i begrepet yrkesstolthet. Frode: " For meg er yrkesstolthet å gjøre jobben effektivt og med riktig kvalitet, på en slik måte at kunden blir fornøyd"
Sier han dette bare fordi han er 50+ ? Er det noen som har noen tanker rundt dette?
Ukens snekkertips: Har du brød fjøler som har sprukket opp? Den kan ikke bli bra før du skjærer den opp og limer den på nytt. Du må bruke vannfast lim. Deretter høvler eller pusser du fjøla. Du vet at bakterier trives og formerer seg på plastfjøler og at de avtar på treverk?
onsdag 28. desember 2011
barnehageplass og limtips
Hei igjen!
Det er mye og mangt jeg mener og det er fryktelig mye jeg lurer på! Det som har opptatt meg i det siste, er statlige overføringer til kommunene, når det gjelder barnehager. Det er sånn at har du liten eller ingen utdanning(men alikevel jobber) så får din kommune mindre penger fra staten til bruk for barnehagene. Om du er rørlegger, omsorgsarbeider(fagutdanninger) eller jobber uten eller med mindre utdannelse, og du har unger i barnehagen, får din kommune mindre i statelige overføringer enn om du hadde høgskole- og universitetsutdanning! Har du sett en rørlegger med en-to eller tre unger med på jobb? Nei, de trenger også plass i en barnehage! Eller? Skulle ikke overføringene vært utregnet etter antall plasser som var brukt i barnehagene i en kommune? Det er mange kommuner i Norge som har en befolkning med liten andle med høyere utdanning. Disse kommunene kommer svært dårlig ut økonomisk. Er det slik vi vil ha det?
Ukens snekkertips: Alle har(?) en eller flere dreide pinnestoler som fungerer som gyngestoler! Det kan du få en slutt på. Ta stolen fra hverandre(legg delene utover på et arbeidsbord i et system så du lett kan finne igjen de riktige delene) Puss vekk limrester på tappene med et grovt pussepapir( korning 80). Smør på lim(trelim-snekkerlim- Pvaclim eller spesiallim for tapper)) og slå stolen sammen med en klubbe. Har tappene blitt for romslige(tynne) så ta en høvel og lag lange høvelspon(korketrekkere) av en trebit. Trenger ikke være samme treslag som stolen. Surr høvelsponen rundt tappen(sammen med lim) til ønsket tykkelse. Monter delene med en klubbe. Lykke til!
Det er mye og mangt jeg mener og det er fryktelig mye jeg lurer på! Det som har opptatt meg i det siste, er statlige overføringer til kommunene, når det gjelder barnehager. Det er sånn at har du liten eller ingen utdanning(men alikevel jobber) så får din kommune mindre penger fra staten til bruk for barnehagene. Om du er rørlegger, omsorgsarbeider(fagutdanninger) eller jobber uten eller med mindre utdannelse, og du har unger i barnehagen, får din kommune mindre i statelige overføringer enn om du hadde høgskole- og universitetsutdanning! Har du sett en rørlegger med en-to eller tre unger med på jobb? Nei, de trenger også plass i en barnehage! Eller? Skulle ikke overføringene vært utregnet etter antall plasser som var brukt i barnehagene i en kommune? Det er mange kommuner i Norge som har en befolkning med liten andle med høyere utdanning. Disse kommunene kommer svært dårlig ut økonomisk. Er det slik vi vil ha det?
Ukens snekkertips: Alle har(?) en eller flere dreide pinnestoler som fungerer som gyngestoler! Det kan du få en slutt på. Ta stolen fra hverandre(legg delene utover på et arbeidsbord i et system så du lett kan finne igjen de riktige delene) Puss vekk limrester på tappene med et grovt pussepapir( korning 80). Smør på lim(trelim-snekkerlim- Pvaclim eller spesiallim for tapper)) og slå stolen sammen med en klubbe. Har tappene blitt for romslige(tynne) så ta en høvel og lag lange høvelspon(korketrekkere) av en trebit. Trenger ikke være samme treslag som stolen. Surr høvelsponen rundt tappen(sammen med lim) til ønsket tykkelse. Monter delene med en klubbe. Lykke til!
Titteltull og snekkertips
Nå har jeg fått opprettet en blogg på riktig sted! Det er jo bra. Jeg har under en annen blogg kommet med en rettelse i forhold til bruk av yrkestittler. Her vil jeg gjenta dette: Det hersker stor forvirring rundt det å være snekker eller tømrer. Som lærer i videregående skole og utdannelse innen karriereveiledning vil jeg presisere: En snekker produserer møbler, innredninger, trapper, dører og vinduer. En tømrer setter opp hus og monterer vinduer, legger gulv osv. Det er ikke så merkelig at folk blir forvirret, når det vises programmer under navnet "sinnasnekker`n" og vedkommende utfører tømrerarbeide!!!!!!
Ukens snekkertips: Nå har mange julepapir eller gråpapir etter årets nissebesøk. Ved lakkering og oljing oppstår det en fiberreisning på den pussede overflaten(etter det første strøket). Dette gråpapiret(den matte siden) kan brukes til å slipe vekk fibrene mellom strøkene.
Ukens snekkertips: Nå har mange julepapir eller gråpapir etter årets nissebesøk. Ved lakkering og oljing oppstår det en fiberreisning på den pussede overflaten(etter det første strøket). Dette gråpapiret(den matte siden) kan brukes til å slipe vekk fibrene mellom strøkene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)